MINNETALE OM MOR i forbindelse med hennes begravelse i Rena Kirke, Tirsdag 24.nov.2020
Mor jeg eller vi gutta dine, som var så heldige å bli født av deg og vår kjære far einar, vil takke deg for alt du har vært for oss alle og for alt du har lært oss. Du har ofret deg så helt for oss, som fikk vokse opp i det harmoniske hjemmet, som du og far sammen skapte for oss.
Du var også bestemt og streng, slik du styrte hjemmet vårt, men etter hvert skjønte vi klokskapen i ordene som vel også står i bibelen den som elsker sin sønn, tukter ham.
Jeg kunne nok i barndommen føle det urimelig, når du for eksempel ikke godkjente at jeg kunne kjøpe meg elektrisk togbane for sårt oppsparte sparegris penger, men i voksen alder ser jeg nytten av å kunne vente, for med tiden dukker det opp det man trenger - på andre måter.
SÅ materiell nøkternhet har vi lært av deg kjære mor, du som vokste opp i en tid under krigen da det ikke var annet valg enn bare å godta sin skjebne. Nå som det er litt krisetid på jorden, er nok dette en egenskap som igjen vil være nyttig å ha lært, og du var som sagt den beste læremester her.
Du hadde venner overalt både blant slekt og naboer, enten på kirkeberget eller i hyttegrenda, fordi du hadde evner til å se det beste i alle. Og du liksom viste at alle var som de var og at de som var selvopptatte og griske, egentlig ikke kunne handle etter evner de enda ikke hadde.
Du hadde lært den viktige evnen til å kunne prate eller innstille deg på alle typer folk, enten de var kloke eller trege som vi sa i familien.
Derfor var du likt eller skal vi si esket av alle, og du ble det beste forbilde å leve etter for vi, dine barn, venner og andre som kom inn i ditt liv.
Mor- vi snakket iblant om døden, og du fikk jo selv en sterk indikasjon på at selve livet eller BEVISSTHETEN og kroppen eller legemet er to forskjellige ting, da du opplevde at far kom og tok farvel med deg ETTER AT han forlot sitt fysiske legeme på sykehuset i elverum den vinterdagen i -97 og da du var på soverommet ditt i huset vårt på Rena.
Er du sikker på at du ikke drømte da mommo, sa min sønn fredrik som da var 9år. Og det var mor- hun hadde slett ikke drømt dette avskjedsmøte, som skjedde da mor var klar å legge seg på kvelden, da far kom inn i sitt såkalte eteriske eller astrale legeme, som er som et selvstendig legeme eller bevissthetslag, som man bruker i overgangen etter døden.
Mer om temaet på en av mine nettsider om emnet:
http://rune.galactic.to/livdod2.htm
Mor det er litt rart å stå her ved din kiste og vite at du, for denne gang, har forlatt dette jordlivet. Ja, jeg sa for denne gang, for jeg er overbevist om at livet i deg og i oss alle- lever videre etter vår jordfysiske kropp er utslitt. Jeg vet at du nok- slik mange beskriver- er blitt ført tilbake hit til denne seremoni, via dine særlige åndelige veiledere som virker på det mellomplan du er på nå.
Jeg vet også at vår kjære far, din kjærlige ektemann, einar, var i den mottagelsesgruppe som møtte deg i overgangen da du avla ditt jordiske legeme, for så å gå over i legemet av et mer høyfrekvent materiale, som våre grovfysiske sanser normalt ikke kan se.
Ja, Vår kjære far einar, som vi alle satte så pris på, og som hadde slik ro og harmoni i sin væremåte, var nettopp en som likte å lese og studere, og han abbonerte blant annet på bladet det beste. I et nummer av årgangen 1977, sto det omtale om boka LIVET ETTER LIVET av den amerikanske legen Raymond Moody, som var basert på forskning på nær-døden-opplevelser verden over. Et tema som jeg siden da har brukt mye av livet å gå inn i og alt dette har gitt meg personlige beviser om at livet etter dette går videre i andre legemer og dimensjoner, og at vi etter et kretsløp i høyere verdener, kommer tilbake hit i stadig nye inkarnasjoner eller nye roller i fysiske jordliv. Jeg-et er det samme som opplever dette livseventyr som en reise i evigheten.
Se også
http://rune.galactic.to/maveipa.html
Vi vokser litt i klokskap for hvert liv, analogt med at vi vokser litt i klokskap for hvert år gjennom livet, eller rettere sagt, slik jeg og mange med meg mener- for hvert nytt liv vi gjennomlever. Og vi arbeider oss videre i de talenter og interesser som vi har med oss som våre medfødte talenter og egenskaper, som vi nettopp har opptrent eller oppbygd i tydligere inkarnasjoner eller liv.
Du mor hadde en fremragene evne til å få mye ut av lite, en evne som vi, ditt avkom, dine sønner, også har med oss som en god arv.
Vi takker deg så mye for det kjærlige forbildet du har vært for så mange. Med mitt livssyn sier jeg, PÅ GJENSYN KJÆRE MOR JORUNN, vi sees på nattlige plan (da jeg er ute av det fysiske legemet og i søvne virker i min astral-kropp) og uansett om noen tiår eller før- hvem kjenner sin skjebne!
Vis mer
Vis mindre