Magnar Torolf Pettersen

Magnar var en av de eldste Veldringene , husker godt familen flyttet fra Hamar til Hygga i Veldre. Min føste lønningspose fikk jeg da vi satt i stua på Hygga å klisret sammen noe jeg ikke husker hva var. Når det tutet i undergangen ved Veldre stasjon var det Magnar som var ute å kjørte. Vi hadde respekt for Magnar, han var bestemt men snill. Frd over ditt minne.

Nå har den eldste i familien sovnet inn.Rart og vemodig og tenke på onkel. Husker deg som alltid blid , og bestemt . En koselig kar . Du og Elsa tok med mor på hyttetur til Tufsingdalen 2 uker før hun døde .Det setter jeg veldig pris på og det gjorde mor og . Nå møtes dere igjen .Mine tanker går til tante Elsa og de 4 barna dine , barnebarn og oldebarn .hvil i fred kjære onkel. Klem fra Mona

Kjære pappaen min.

Du var meg så kjær, nå er du borte, jeg klarer ikke tro det.

Som liten var jeg pappajente, jeg var den eldste av dine 4 barn. Du var en pappa som jobbet mye. Da var du borte en uke av gangen. Men når du hadde fri tok du oss med både på fisketurer og fjellturer, jeg husker fjellturene på somrene, og på vintrene med lange skiturer, og med som matpakke pappas supertykke brødskiver. Vi ble godt kjent i fjellheimen, den samme fjellheimen fra din egen barndom og ungdom med din egen far.
Også turene våre land og strand rundt Norge i barndommens sommerferier, du jobbet og familien ferierte. Den første campingvogna du kjøpte, det var et under at veggene ikke falt ut, 4 barn som kranglet.
Du var en streng pappa, det hadde du nok med fra årene du jobbet i militæret. Så var du sta, noe jeg arvet fra deg og vi hadde våre diskusjoner. Men vi hadde også kvelder med lange fine og gode samtaler vi to.
Multeturene våre på Birkebeinerfjellet, ja de årene det var dårlig med multe ble det en del turer over svære steinrøyser. Både jeg og bikkja ble slitne, du var like sprek.
Fjellet var ditt paradis, når andre ville til Syden, da ville du på fjellet.
Å være glad i hunder det hadde vi til felles. Da min hund døde på Ås, hjalp du meg å gravlegge den, og du kom med gode råd. Du satt og lyttet i mange timer da jeg gråt ut sorgen min.
Glemmer heller aldri da jeg ble syk og legene sviktet, den som tok tak i det ved å kontakte spesialistlegen og stille krav, det var deg. Takk for livet pappa.
Da barnebarna kom fikk de høre mange spennende historier, historien om Bestefarreven glemmer nok ikke min sønn. Og en morgen etter overnatting på Ås, ser min sønn ut av vinduet og roper ut: se der er Bestefarreven, og der var den.

Hvil i fred kjære pappaen min.

Din datter Gro Wenche.