Jorunn Øverby

Ønsker å tilkjennegi min kondolanse i forbindelse med kusine Jorunn sin bortgang.

Har mange gode minner fra Jorunn sin tilstedeværelse i anledning små og store sammenkomster i Strand-slekta. Et varmt og godt menneske med alltid hadde gode tanker om andre.

Jeg vet at min mor Randi og Jorunn hadde et spesielt godt forhold. Dette gir Jorunn veldig godt uttrykk for i anledning min mor sin bortgang i form av en "Minneblankett" fra henne som ble lest opp i vårt minnesamvær på "Forstmann" den 12. mars 2020.

For å illustrere hennes tanker om mor, så skrev hun følgende:
" Budskapet har nådd meg om vår alles kjære tante Randi sin bortgang.
Livet er ikke evig som det heter, ikke her på jord
Tante Randi var av de som hadde mye å gi til andre, i sin gjerning og væremåte.
For meg alltid et forbilde.
Tante Randi var av de heldige som fikk bruke sine år til en høy alder, til glede for så mange"

Kondolanse hilsen fra Jorunn.

Like barn leker best, er det noe som heter og disse to hadde en mengde likhetstrekk som gode venner.

Jeg lyser fred over Jorunn sitt minne.

Hein Sverre Ekeberg

JORUNN (Øverby, på Rena) forteller litt om noen ting fra Bæssmor og bæssfar i Søstua. (ref.gjort 26.mars 2015)

Jorunn forteller at hun husker det var skomaker verksted i bæssmorhuset da bæssfar var skomaker på sine eldre dager. Bæssmor og bæssfar overnattet på dette skomaker verkstedet i annen etasje. De hadde en diger dunk i rommet der de bløtte læret, som dem skulle sy sko av. Det ble en spesiell lukt av dette.
De lagde også snø-sokker, og de var kunder hos LUNKE i Leiret som hadde garveri, der dem de fikk skinn, og lagde fine brune snøsokker på bestilling. Dette ble meget populært og stor etterspørsel. Jorunn husker også hun fikk fine snøsokker i julegave fra bror bjorn, som var sydd i Søstua, da mor var en 14-15år. Ellers såle dem og bøtte brukte sko på verkstedet der.

Det var tidvis masse renn av folk og masse prat og skravling og som et sosialt samlingsted. Mor husker også at onkel Andreas hadde en artig evne til å immitere diverse lokale typer som var innom der, og lagde mye uskyldig underholdning rundt det.

Og Jorunn husker at Oddvar og Konrad en tid bodde på Nerli, da det var så mange unger hos dem hemme. De hadde elles to kuer på småbruket der sier hun, men ingen høner, men hos naboen på andre siden av veien, der dem nok fikk tak i egg. De måtte også hente vann hos denne naboen da det ikke var vatn der på hemmebruket (først) men senere ble det gravd ny brunn i Søstua, men da var je vaksen sier mor/Jorunn.

Mor Agnes,(til Jorunn) var hos tante Julie søster av bæssfar i søstua som hadde butikk i karl-oscars gt() i oslo fra a var konfirmert til a var noen å tjue. Så var a hushjelp på nordre Strand, hos marthe kristensen, til hun gifte seg med nils, og de bygde hus i Voldmogrenda på tomt dem fikk av bæssfar Voldmo.

Jorunn forteller også at a bæssmor kom fra Høystad i Hernes, der jorunn var å besøkte broren en gang da jorunn var ca 7år. Olava fortalte mor at a som barn var gjeter jente på INNSET, og fortalte at de hørte bjønn som slo i fjøsveggen på setra i INNSET-BERGET.

Olea (søster) ble forresten oppkalt på et navn av O fra bæssmor Olava.

Senere begynte bæssfar å selge maskiner for alfa-laval, separatorer og slikt. Men da kom han også en tid i dårlig selskap og begynte å drikke/noe alkoholisert. Tante else og dem slet mye med dette der hemme. Men kom fri av denne sjukdommen senere. For da kom krigen.

Mor jorunn husker også at bæssmor søstua hadde på seg håndbrodert søndags-forkle-(jorunn viser fram bilde av det her) og hun satt å hørte på søndags-messa på radion. Denne ble gjemt vekk under krigen i potetbingen under huset i kjellern. For nabon Syver Myhre - gift med søskenbarnet til Agnes var nazist, men oppdaget aldri denne radioen.

Jorunn var nærmest hjemmehjelp for bæssmor søstua i 17-18års alderen, omtrent i tiden da jorunn gikk på folkehøyskolen Leiret da hun var 16-17år. Jorunn flytte til Rena sist i nov.52, og fikk da naturlig nok da noe mindre kontakt til Søstua.

Minneord til "Mommo"-Jorunns begravelse:



Kjære alle etterlatte av vår kjære Jorunn.

Det er rart for meg å ikke kunne være med dere på denne dagen,

og veldig vemodig at min kjære farmor ikke er her med oss lenger.



I likhet med min far har også jeg en tro på at hun lever videre et annet sted, at livet ikke er forgjengelig

slik som våre kropper, men at vi for alltid vil leve i forskjellige former, i ulike erfaringer, i ulike interaksjoner med hverandre.



Hun har betydd ubeskrivelig mye for meg gjennom de 32 årene vi fikk sammen.

Først og fremst har vi hatt så mange fine stunder på Rena, på Blikkberget og på hytta på Sølenfjellet.

Hun var som dere vet alltid flittig opptatt med noe. Men mens hun lagde mat, vasket, drev med håndarbeid eller andre gjøremål likte jeg alltid, både som barn, ungdom og voksen, å være med henne og prate mens hun arbeidet. Praten gikk alltid lett og ledig og kunne handle om alt mellom himmel og jord, fra dype filosofiske spørsmål til humoristiske vinklinger på hverdagslige ting.

Vi trengte heller ikke alltid prate - vi kunne bare ha det fint i hverandres tause selskap, i en slags felles ettertanke.



Hun var alltid lett å være sammen med, med et jevnt godt humør, og med en standhaftig og flittig ro som alltid var ladet med

omtanke for de rundt seg.



Ved siden av at livet hennes dreide seg mye om praktiske gjøremål og prosjekter, så hadde hun en dyp ettertanke og kunstneriske / poetiske sider.

Denne balansen ser jeg opp til henne for!

Dette ga seg blant annet uttrykk i uttallige brev til venner og familie og gjennom hennes aktive år i korsangen.

Det var alltid så gledelig å lese brevene fra «Mommo» - måten hun ordla seg på uttrykte alltid en evne til både å sette ord på hva hverdagen besto i, samtidig som hun reflekterte og gikk i dybden på poetisk vis, med det samme nærværet hun hadde i samtaler når jeg var på besøk.


I flere år sendte hun meg også sine fantastiske pannekaker i posten!
Det var en fryd å få disse forundringspakkene med pannekaker og brev på samme tid, både hennes fine ord og pannekaker som etter lett oppvarming
var nesten som ferske - en smak som bragte meg rett tilbake til Rena.


I sommer begynte helsa til Mommo og bli verre og vi var engstelige for at hun skulle forlate oss da. Fra da og fram til nå, hadde vi noen veldig varme og fine

telefonsamtaler hvor vi igjen kunne grunne over livets mysterier, mimre over så mange gode minner og gi hverandre gjensidige erklæringer om hvor glade vi var i hverandre. Vi hadde hatt disse telefonsamtalene med jevne mellomrom tidligere også, men de føltes viktigere enn noen gang nå.



Disse samtalene var og er veldig viktige for meg- en håndfull gode telefonsamtaler, i en tid der besøk ikke kunne gjennomføres grunnet korona og at jeg nå bor i Berlin.

Så fort jeg hørte stemmen hennes så var det som å være sammen likevel.

De gangene jeg hørte at hun hadde det vondt ble jeg nedstemt og bekymret, men når hun meldte om mindre smerter, bedre søvn og

god oppvartning på Ryslingmoen, ble dette lyspunkt som gjorde meg glad.



Så kom de tøffe dagene nylig - onsdag 11. november da jeg fikk høre fra Pappa om at hun nok lå på det siste.



Spesielt vanskelig, men også viktig for meg - var det å se henne over mobiloverført video både fredagen og søndagen, den siste dagen før hun gikk bort -

da Pappa, Per og Thor besøkte henne. Fredagen var hun nok ved bevissthet til å gi en liten ansiktsbevegelse, et smil - en siste hilsen (for denne gang).
Det var veldig sterkt.



Søndagen var det ingen fysisk kontakt vi kunne få med henne, men det å i stillhet føle at jeg var der sammen med henne, Pappa og mine onkler en siste gang, var på samme tid både fint og veldig trist.





Kjære Mommo, takk for alle de fine stundene vi har hatt sammen, som vil bevares som minner, takk for at du alltid vil inspirere meg.

Takk for våre fine stunder også sammen med Pappa i sommertider, jul- og påskeferier de siste årene, for alle humoren og de fine samtalene vi tre delte.



Og enda mer enn konkrete minner om stunder vi delte vil jeg alltid bære med meg følelsen av ditt varme nærvær.



Veldig, veldig glad i deg!

Fredrik

Tusen takk for all gjestfrihet og omtanke i min barndom og senere omtanke for min Lena. Glemmer aldri alle de gode brødskivene og all mat og drikke du lagde for oss i oppveksten!

MINNETALE OM MOR i forbindelse med hennes begravelse i Rena Kirke, Tirsdag 24.nov.2020

Mor jeg eller vi gutta dine, som var så heldige å bli født av deg og vår kjære far einar, vil takke deg for alt du har vært for oss alle og for alt du har lært oss. Du har ofret deg så helt for oss, som fikk vokse opp i det harmoniske hjemmet, som du og far sammen skapte for oss.

Du var også bestemt og streng, slik du styrte hjemmet vårt, men etter hvert skjønte vi klokskapen i ordene som vel også står i bibelen den som elsker sin sønn, tukter ham.

Jeg kunne nok i barndommen føle det urimelig, når du for eksempel ikke godkjente at jeg kunne kjøpe meg elektrisk togbane for sårt oppsparte sparegris penger, men i voksen alder ser jeg nytten av å kunne vente, for med tiden dukker det opp det man trenger - på andre måter.

SÅ materiell nøkternhet har vi lært av deg kjære mor, du som vokste opp i en tid under krigen da det ikke var annet valg enn bare å godta sin skjebne. Nå som det er litt krisetid på jorden, er nok dette en egenskap som igjen vil være nyttig å ha lært, og du var som sagt den beste læremester her.

Du hadde venner overalt både blant slekt og naboer, enten på kirkeberget eller i hyttegrenda, fordi du hadde evner til å se det beste i alle. Og du liksom viste at alle var som de var og at de som var selvopptatte og griske, egentlig ikke kunne handle etter evner de enda ikke hadde.

Du hadde lært den viktige evnen til å kunne prate eller innstille deg på alle typer folk, enten de var kloke eller trege som vi sa i familien.
Derfor var du likt eller skal vi si esket av alle, og du ble det beste forbilde å leve etter for vi, dine barn, venner og andre som kom inn i ditt liv.


Mor- vi snakket iblant om døden, og du fikk jo selv en sterk indikasjon på at selve livet eller BEVISSTHETEN og kroppen eller legemet er to forskjellige ting, da du opplevde at far kom og tok farvel med deg ETTER AT han forlot sitt fysiske legeme på sykehuset i elverum den vinterdagen i -97 og da du var på soverommet ditt i huset vårt på Rena.

Er du sikker på at du ikke drømte da mommo, sa min sønn fredrik som da var 9år. Og det var mor- hun hadde slett ikke drømt dette avskjedsmøte, som skjedde da mor var klar å legge seg på kvelden, da far kom inn i sitt såkalte eteriske eller astrale legeme, som er som et selvstendig legeme eller bevissthetslag, som man bruker i overgangen etter døden.

Mer om temaet på en av mine nettsider om emnet:
http://rune.galactic.to/livdod2.htm

Mor det er litt rart å stå her ved din kiste og vite at du, for denne gang, har forlatt dette jordlivet. Ja, jeg sa for denne gang, for jeg er overbevist om at livet i deg og i oss alle- lever videre etter vår jordfysiske kropp er utslitt. Jeg vet at du nok- slik mange beskriver- er blitt ført tilbake hit til denne seremoni, via dine særlige åndelige veiledere som virker på det mellomplan du er på nå.
Jeg vet også at vår kjære far, din kjærlige ektemann, einar, var i den mottagelsesgruppe som møtte deg i overgangen da du avla ditt jordiske legeme, for så å gå over i legemet av et mer høyfrekvent materiale, som våre grovfysiske sanser normalt ikke kan se.

Ja, Vår kjære far einar, som vi alle satte så pris på, og som hadde slik ro og harmoni i sin væremåte, var nettopp en som likte å lese og studere, og han abbonerte blant annet på bladet det beste. I et nummer av årgangen 1977, sto det omtale om boka LIVET ETTER LIVET av den amerikanske legen Raymond Moody, som var basert på forskning på nær-døden-opplevelser verden over. Et tema som jeg siden da har brukt mye av livet å gå inn i og alt dette har gitt meg personlige beviser om at livet etter dette går videre i andre legemer og dimensjoner, og at vi etter et kretsløp i høyere verdener, kommer tilbake hit i stadig nye inkarnasjoner eller nye roller i fysiske jordliv. Jeg-et er det samme som opplever dette livseventyr som en reise i evigheten.

Se også
http://rune.galactic.to/maveipa.html

Vi vokser litt i klokskap for hvert liv, analogt med at vi vokser litt i klokskap for hvert år gjennom livet, eller rettere sagt, slik jeg og mange med meg mener- for hvert nytt liv vi gjennomlever. Og vi arbeider oss videre i de talenter og interesser som vi har med oss som våre medfødte talenter og egenskaper, som vi nettopp har opptrent eller oppbygd i tydligere inkarnasjoner eller liv.

Du mor hadde en fremragene evne til å få mye ut av lite, en evne som vi, ditt avkom, dine sønner, også har med oss som en god arv.
Vi takker deg så mye for det kjærlige forbildet du har vært for så mange. Med mitt livssyn sier jeg, PÅ GJENSYN KJÆRE MOR JORUNN, vi sees på nattlige plan (da jeg er ute av det fysiske legemet og i søvne virker i min astral-kropp) og uansett om noen tiår eller før- hvem kjenner sin skjebne!

Takk for mange gode minner tante Jorunn.

Takk for alle gode minner, takk for alle gode ord i brev fra deg og takk for at vi fikk være med i din tankering.
Hvil i fred.

Hvil i fred gode snille Jorunn

En siste hilsen med takk for mange hyggelige samtaler

Takk for alle gode minner Jorunn, hvil i fred️❤️

Takk for alle gode minner

Takk for godt naboskap i min barndom.

Takk for gode minner i oppveksten kjære Jorunn. Hvil i fred

Takk for alle gode minner, all omtanke du har vist oss på alle merkedager.Hvil i fred️

Takk for alt du har vært for meg, tante Jorunn️ Takk for mange koselig stunder med deg på kjøkkenet i Parkveien opp gjennom ungdomsårene. Jeg var alltid var velkommen både som overnattingsgjest og til alle de måltider jeg kunne ønske. Jeg tror aldri du glemte bursdagen min heller, - hvert eneste år (også i år) har jeg fått lange brev, (gjerne med små gaver også) og med oppdateringer om venner og familie fra deg. Du har betydd så mye for meg og jeg kommer til å savne den kontakten vi alltid har hatt. Hvil i fred, kjære tante️

Takk for alle gode minner Jorunn,du har bestandig vært så god og snill

Tusen takk for mange gode minner tante Jorunn alltid like blid og serverte mat til alle som kom innom! Og hodet var så klart og kunne fortelle historier om familien️

Fra ditt liv
så lett vi finner
gode, rike, vakre minner!
Hvil i fred, tante Jorunn!

Tusen takk for alt Farmor! Tusen takk for alle gode ord, minner, stunder, kaker og for alt du har lært meg! Jeg savner deg

Vår dypeste medfølelse i sorgen og savnet.. Jorun var alltid blid og pratsom ,med lun humor,og alltid levende opptatt av alle rundt seg. Da vi pratet om Strandygda lyste hun opp,og fortalte ivrig. .Lyser fred over minne.

Takk for gode minner tante Jorunn

Min deltagelse.

Takk, kjære Jorunn - for den du var! Strandsing så jordnær og ekte - alltid interessert i de du møtte og opptatt av andres ve og vel. Du var ei dronning i slekta - og utstrålte ydmykhet, godhet og omsorg - egenskaper og verdier du hadde med deg som ballast fra foreldre og besteforeldre. Som strandsing blir jeg stolt når jeg minnes deg! Takk for alle dine ord og dine brev - og det gode smilet ditt!